Webutvikling kan virke som en mekanisk og tørr prosess. Du skriver en kommando inn i en terminal på det språket som får maskinen til å gjøre en bestemt ting. Men det er faktisk mange likheter mellom koding og å spille musikk. Tross alt, hvis du ikke følger reglene for musikk, vil du ende opp med noe som høres ganske dårlig ut. Kunsten i begge disse jobbene handler om å bruke reglene på kreative og interessante måter, for å gjøre instrumentet ditt verdt å lytte til. På samme måte som å sette sammen et team for en klient er som å danne et band. Du vil at bandet skal være flott, og gi klienten/lytteren en god opplevelse. Og du vil også at bandet skal nyte opplevelsen, for da gjør de en bedre jobb. Opptredenen skal også være givende – for bandet og for lytterne. Her er noen aspekter å vurdere for gode forestillinger.
Hvilke folk trenger du til konserten? Noen ganger trenger du bare en duo. Andre ganger trenger du trommer, bass, tangenter, to gitarer og en roadie. Omfanget av prosjektet og kompleksiteten i teknologien vil avgjøre teamets sammensetning. Og når du er i bandet, da er du i bandet. Alle er like viktige.
For få mennesker vil få bandet til å føle seg som Bilbo Baggins: tynn, liksom strukket, som smør skrapet over for mye brød. For mange mennesker vil det skape forvirring om hvem som gjør hva, og prosjektet vil være for fragmentert til å skape det beste resultatet. For mange kokker, og alt det der. Men nå blander vi analogier. Poenget er at vi passer på å ha de riktige ferdighetene for spillejobben for hånden, og det krever å vite: størrelsen på lokalet, tilgjengelig utstyr, hvem som jobber der når du har en gig og alle andre detaljene som kan påvirke arbeidet ditt.
Jeg nevnte hvem som gjør hva, dette bør tenkes på når du setter sammen teamet. Overgangsfasene er spesielt viktige: Er det mer praktisk å la designeren eller innholdspersonen gjøre kjernemodell-workshops? Bør designeren inkludere noe kode og prototyper, eller er det bedre å gi utvikleren en "ren" Figma-fil?
Eller for å holde meg til musikkanalogien: Hvor mange instrumenter skal være involvert i samarbeidet?
Nettutvikling er en kunst, og de beste utviklerne har en slags ubestemmelig "X-faktor" som gjør dem bedre enn summen av treningen deres. Det er mye verdi i å kjenne alle musikkens regler, men ekspertise kommer bare med erfaring.
I den vestlige verden verdsetter vi vanligvis data fremfor intuisjon, mens i asiatiske land er det motsatt. Vi kan ha noe å lære om å stole på X-faktoren når det kommer til utviklere.
Sesjonsmusikere gjør hundrevis av spillejobber per år, og trenger derfor ikke mye tid til å øve. De trenger ikke engang noter til alle sangene. De kan hoppe inn i hvilket som helst band og det høres bra ut. Mindre erfarne spillere trenger flere noteark, mer tid og bedre kommunikasjon.
Det er morsommere å spille når de fleste musikerne er på samme nivå. Det er imidlertid også givende og viktig å lære opp nye talenter. Det er lettere for begge parter hvis det bare er én person med mindre erfaring. Enklere for seniorutviklerne fordi de ikke trenger å "redde" junioren når de trenger å gå utover et visst ferdighetsnivå, og lettere for juniorene fordi de får mer personlig læringstid fra senioren.
Takeaway:
Gjør nødvendige forberedelser for personer med mindre erfaring! Juniorer på teamet innebærer:
Folk som har spilt sammen over flere år utvikler egne måter å kommunisere når de er på scenen. En raskt blikk på trommespilleren kan bety: Ta oss inn i "bridgen". Ikke bare er kommunikasjon enklere, men de høres bedre ut også.
Hvis bandet bytter ut bassisten vil de få det til å fungere. Men hvis de samtidig må bytte ut trommisen, vil det begynne å høres annerledes ut. Musikere som spiller sammen på jevnlig basis gjør det bedre!
Etter noen konserter vil bandet gjøre feil og lære av dem. De vil også lære fra suksessene sine. Det er det som er vakkert med langsiktige team.
Takeaway:
De fleste band eller orkestre har en leder. Toppsjefen kan være en produsent eller en dirigent - men allikevel, er det ofte en leder blant musikerne i tillegg. Slik som lederen for førstefiolin seksjonen, konsertmesteren.
Takeaway:
Musikere gjør kanskje det de elsker, men det er mer givende å gjøre det med folk du bryr deg om. Hvis du er i et band med dårlig kjemi er det lite sannsynlig at motivasjonen vil vare over tid. Likevel er det tilfeller hvor litt friksjon er en god ting (hvis det oppstår fra ulike syn på en sak eller personlighet, men ikke om personen er frekk eller har en lite vennlig måte å snakke eller oppføre seg på). Med riktig veiledning kan det føre til interessante og kreative løsninger.
Takeaway:
Hvis du ønsker å tjene penger på utleie av musikere for kjendisbryllup eller TV på jevnlig basis blir du lei av å sette sammen et nytt orkester for hver sesjon. Du ønsker at alle spillerne forplikter seg til en gruppe og allokerer seg til bandet som en helhet.
Bandet kan alltids legge til en soloartist fra tid til annen ved behov. Ikke alle instrumentalister kan være et teammedlem på heltid (ser på deg, kubjellemann!).
Hvis bandet må gjøre to oppdrag på samme tid, si nei. Hvis det skjer ofte, kan du alltids starte et nytt band.
Takeaway:
Team trives når vi nærmer oss dem som et band. Lykke til med giggen!