Hvordan har digitaliseringen og sosiale medier endret bruken av retorikk i moderne kommunikasjon sammenlignet med historiske kontekster?

Digitaliseringen og fremveksten av sosiale medier har fundamentalt endret hvordan retorikk blir anvendt i moderne kommunikasjon. I historiske kontekster var retorikken ofte forbeholdt formelle taler, debatter og skriftlige tekster med en relativt begrenset og ofte veldefinert mottakergruppe. I dag, derimot, har hver enkelt individ muligheten til å uttrykke seg til et globalt publikum via sosiale medier, blogger, og andre digitale plattformer. Dette innebærer at retoriske strategier og teknikker må tilpasses for å fange oppmerksomheten i et mye mer fragmentert og konstant skiftende medielandskap. Retorikken må være mer direkte, tilpasset ulike plattformers egenarter, og i stand til å engasjere mottakeren raskt for å skille seg ut i en strøm av informasjon. Videre krever digital kommunikasjon en større grad av interaktivitet og personlig appell, og retorikere må være dyktige i å bruke visuelle og multimediale elementer for å forsterke sine budskap.

Kan du gi eksempler på hvordan retorikk kan brukes på en uetisk måte, og hvilke tiltak kan tas for å motvirke slike praksiser?

Bruken av retorikk på en uetisk måte er dessverre ikke uvanlig, og eksempler på dette kan inkludere manipulasjon av fakta, demagogi, og bruk av følelsesladet språk for å villedende påvirke publikum. For å motvirke slike praksiser, er det viktig med utdanning og bevisstgjøring rundt kritisk tenkning og mediekompetanse. Dette kan hjelpe individer å identifisere og vurdere retoriske strategier kritisk, og dermed bli mer motstandsdyktige mot forsøk på manipulasjon. Videre kan etablering av etiske retningslinjer for kommunikatører og strengere regulering av informasjon på digitale plattformer bidra til å begrense spredningen av uetisk retorikk.

Hvor viktig er det å lære retorikk i dag?

I noen land og utdanningssystemer er retorikk og kommunikasjonsferdigheter en integrert del av læreplanen allerede fra grunnskolenivå, mens i andre kan det være mindre fokus på disse ferdighetene. Det er en økende anerkjennelse av viktigheten av å kunne uttrykke seg klart og overbevisende, både muntlig og skriftlig, i et globalt og digitalt samfunn. Dette reflekteres i en gradvis integrering av retorikk og relaterte fagområder i skolesystemer, som en forberedelse til høyere utdanning og arbeidsliv hvor slike ferdigheter stadig etterspørres. For å utruste fremtidige generasjoner med nødvendige verktøy for effektiv kommunikasjon, er det viktig at utdanningssystemene fortsetter å utvikle og tilpasse sitt fokus på retoriske ferdigheter.

Lær deg kunsten å argumentere

Med gode argumenter kommer du langt. Om du klarer å finne tre gode bevis for hvert argument du har, vil du vinne enhver diskusjon du står i. Det er sterke virkemidler.

Men hvordan lærer du deg å argumentere? Jo, du går tilbake fem århundrer før Jesus ble født, for å lære av de beste. Aristoteles sies å være en av retorikkens opphavsmenn og kartleggere. I antikkens Hellas ble den retoriske kunsten oppfunnet blant annet av jordeiere som ble nødt til å argumentere overfor myndighetene for å få beholde sine landstykker . Da var gode argumenter bokstavelig talt livsviktige.

Lær deg retorikk

I dag er argumentasjonslære og retorikk helt sentralt i all type kommunikasjon når du skal overbevise eller argumentere for at din løsning er bedre enn alle andre sin. En artikkel som denne blir selvsagt både overfladisk og enkel sammenlignet med hva du kan og kanskje burde lære deg om dette feltet. Jeg mener likevel det er nyttig med grunnleggende ferdigheter for at du som markedsfører og kommunikatør skal tenke gjennom hvordan du utfører ditt håndverk.

Det finnes en lang rekke kurs i retorikk tilgjengelig både som digitale kurs og fysiske kurs. Også på universitetene kan du melde deg opp til fag som gir deg et godt grunnfjell å stå på.

Kjenner du til noen gode retorikere? Gjør en test - tenk gjennom navn som du vil si er flinke til å argumentere. Kan du lære noe av disse? En av mine favoritter er Winston Churchill.

En retorisk fulltreffer

La oss starte med det jeg nevnte helt først - altså med argumenter og bevis. De som har levd noen år husker sikkert Lewinsky-skandalen i Det Hvite Hus med Bill Clinton i en lei knipe. Da presidentens popularitet var på sitt laveste holdt han en tale - en kort tale. Den snudde hans vei mot politisk nederlag til et solid oppsving på meningsmålingene. Talen kan du lese og høre her, og det som gjenvant hans tillit var gjennomført bruk av retoriske virkemidler.

En funfact til talen er at det mest sannsynlig var hans kone, juristen Hillary, som hadde ført den i pennen.

Clinton hadde ikke stort med bevis for sine argumenter, men han listet opp tre argumenter som var både logos, patos og etos-orientert. (Se om du kan finne dem selv i talen hans). Argumentenes rekkefølge er heller ikke tilfeldig. Har du tre argumenter skal du starte med det nest sterkeste, deretter det svakeste før du avslutter med det aller sterkeste. Godeste Bill Clinton gjorde det, og han lykkes.

Fire kategorier for bevisføring

Retorikken snakker om å underbygge argumentene med bevis. Bevis henter vi hovedsakelig fra fire kategorier:

Fakta. Sterkt og umulig å forandre eller motsi.
Sammenligninger. Sette opp vår løsning mot andre.
Eksempler. Bevismateriale for at vi har tilført verdi.
Henvisninger. Lene oss på andre sin troverdighet.

Det er i denne fasen av retorikken, kalt Inventio, hvor vi får målt vår styrke og brukt det vi kan av overtalelse for å vinne frem med vår sak. (Mer om Inventio senere) Ideelt sett skal hvert argument ha tre bevis. Lykkes du i denne fasen, vinner du altså diskusjonen, eller kunden - alltid.

Relevant for alle

Aristoteles definerte retorikken som “evnen til i enhver situasjon og sak å se hvilke muligheter vi har til å overtale og overbevise”. Retorikken gir oss verktøy til å tolke og forstå årsakene til at folk lykkes med overbevisende kommunikasjon, og verktøy for å vurdere og forbedre retorisk praksis og kommunikasjon.

Hvorfor er retorikk relevant for alle og i sær for de som jobber med markedsføring, kommunikasjon og kundekontakt? Jo det er viktig når…

du skal overbevise en kunde eller andre om at det er riktig å samarbeide med deg
du skal inngå eller fornye avtaler eller få kunden til å øke sitt budsjett
du skal argumentere for dine gode løsninger og hvorfor de er bedre enn andre
du skal få gjennomslag for en idé
du skal utforme en annonsetekst eller innlegg til Facebook og LinkedIn
du skal skrive en avgjørende epost til en kontakt
du skal lage en markedsplan for neste år og definere kampanjer
du skal skrive en artikkel eller tekst til bedriftens nettsider
…og i en hel rekke andre sammenhenger

Den retoriske prosess

Retorikken handler historisk om muntlig kommunikasjon, men virkemidlene er overførbare til skriftlighet i og med at de baserer seg på en gjennomarbeidet metodikk. I den retoriske arbeidsprosessen, som deles i seks faser, er det de fire første som gjelder når vi kommuniserer skriftlig. Dette er den retoriske arbeidsprosessen:

Intellectio. Handler om å forstå den retoriske situasjonens muligheter og begrensninger. For eksempel kartlegge målgrupper og velge kanal for budskap.
Inventio. Handler om å utvikle hovedbudskap og argumentasjon. Hva slags budskap skal du ut med og hva vil du at leserne, lytterne og seerne skal sitte igjen med?
Dispisitio. Handler om å strukturere kommunikasjon for overbevisning. Hvilket argument skal ut først og sist?
Elocutio. Handler om å ikle kommunikasjonen den mest egnede språkdrakten. Tar hensyn til målgruppe, kanal og form.
Memoria. Handler om å benytte memoteknikker for å huske hva du skal si i en tale.
Actio. Handler om hvordan du bruker kroppsspråk, stemmebruk og gester når du taler til en forsamling.

Kanskje det aller viktigste vi tar med oss fra retorikken er kunsten å formidle ett hovedbudskap. Mange har en lei tendens til å pakke inn mange gode poenger i en alt for lang tekst, men mottakeren skal sitte igjen med én god tese. Den skal tilfredsstille disse kriteriene:

Kort formulert
Klart formulert
Konkret

Som Churchill selv uttrykte det: “If what you have to say cannot be summarized in one or two sentences, it´s not worth saying!”

FAQ

Hvordan har digitaliseringen og sosiale medier endret bruken av retorikk i moderne kommunikasjon sammenlignet med historiske kontekster?: Digitaliseringen og fremveksten av sosiale medier har fundamentalt endret hvordan retorikk blir anvendt i moderne kommunikasjon. I historiske kontekster var retorikken ofte forbeholdt formelle taler, debatter og skriftlige tekster med en relativt begrenset og ofte veldefinert mottakergruppe. I dag, derimot, har hver enkelt individ muligheten til å uttrykke seg til et globalt publikum via sosiale medier, blogger, og andre digitale plattformer. Dette innebærer at retoriske strategier og teknikker må tilpasses for å fange oppmerksomheten i et mye mer fragmentert og konstant skiftende medielandskap. Retorikken må være mer direkte, tilpasset ulike plattformers egenarter, og i stand til å engasjere mottakeren raskt for å skille seg ut i en strøm av informasjon. Videre krever digital kommunikasjon en større grad av interaktivitet og personlig appell, og retorikere må være dyktige i å bruke visuelle og multimediale elementer for å forsterke sine budskap.
Kan du gi eksempler på hvordan retorikk kan brukes på en uetisk måte, og hvilke tiltak kan tas for å motvirke slike praksiser?: Bruken av retorikk på en uetisk måte er dessverre ikke uvanlig, og eksempler på dette kan inkludere manipulasjon av fakta, demagogi, og bruk av følelsesladet språk for å villedende påvirke publikum. For å motvirke slike praksiser, er det viktig med utdanning og bevisstgjøring rundt kritisk tenkning og mediekompetanse. Dette kan hjelpe individer å identifisere og vurdere retoriske strategier kritisk, og dermed bli mer motstandsdyktige mot forsøk på manipulasjon. Videre kan etablering av etiske retningslinjer for kommunikatører og strengere regulering av informasjon på digitale plattformer bidra til å begrense spredningen av uetisk retorikk.
Hvor viktig er det å lære retorikk i dag?: I noen land og utdanningssystemer er retorikk og kommunikasjonsferdigheter en integrert del av læreplanen allerede fra grunnskolenivå, mens i andre kan det være mindre fokus på disse ferdighetene. Det er en økende anerkjennelse av viktigheten av å kunne uttrykke seg klart og overbevisende, både muntlig og skriftlig, i et globalt og digitalt samfunn. Dette reflekteres i en gradvis integrering av retorikk og relaterte fagområder i skolesystemer, som en forberedelse til høyere utdanning og arbeidsliv hvor slike ferdigheter stadig etterspørres. For å utruste fremtidige generasjoner med nødvendige verktøy for effektiv kommunikasjon, er det viktig at utdanningssystemene fortsetter å utvikle og tilpasse sitt fokus på retoriske ferdigheter.

Forfatter

Magne Henriksen

Magne er Frontkoms kommunikasjonssjef i tillegg til at han leder Frontkom Experience. Hans bakgrunn er fra mediebransjen hvor han har jobbet mer enn 20 år som journalist, reporter og redaktør i ulike publikasjoner. Han var også fem år i MarkedsPartner som leder for Innhold og kommunikasjon før han startet i Frontkom i januar 2022. Magne vil skrive blant annet om kommunikasjon, trender, markedsføring og ledelse.

Ta kontakt

Lær deg kunsten å argumentere - ikke å lyve