Studentrekruttering er ikke som før. Eventuelt er det akkurat som før. Mellom ca. år 2000 og ca. år 2015 hadde markedsførere en gullalder hvor de kunne tracke brukere med cookies og pixels, og dermed følge dem fra Youtube til Facebook til Instagram til Myspace til studiesiden, og si:
- Myspace sto for 30% av denne spesifikke søknaden.
- Youtube sto for 15%.
- AltaVista 5%
- …og så videre.
Dette er ikke mulig lenger. Fjerning av cookies og stadig mer komplekse studentreiser gjør at en potensiell student ikke lenger kan følges på den måten. Hvordan ser du at en potensiell student har hørt en podcast, for eksempel? Eller om de går inn på nettsiden din med kjærestens telefon?
Vi må tilbake (for å komme) til fremtiden.
Vi ser sannsynligvis på en endring der universiteter og høyskoler må tilbake til “Mad Men”-æraen (forhåpentligvis minus sjåvinismen) og gjøre seg selv uforglemmelige via tankevekkende kampanjer og utrettelig merkevarebygging, fremfor å jage etter perfekte attribusjonsmodeller.
Et vell av touchpoints
“The rule of 7” ble utledet fra Hollywoods filmindustri på 1930-tallet, hvor det ble sagt at en person i gjennomsnitt måtte høre om en film 7 ganger før de faktisk så filmen. En potensiell students forhold til å levere inn en søknad ligner: Forskning viser antall touchpoints fra så lavt som fem til så høyt som ti, før skolen får inn en søknad.
Det gjøres mer forskning på dette på bedriftsnivå: i 2022 annonserte IBM’s sjef for digital markedsføring at for folk som besøkte nettsiden deres én gang var konverteringsraten veldig lav. Men for de som besøkte siden 5 ganger eller mer, var konverteringsraten over 20%(!).
Og det hjelper ikke å smelle sammen ti annonser og vente på at søknadene skal rulle inn: Best effekt får man av å tilby en kombinasjon av flere forskjellige touchpoints.
Det betyr at hvis den potensielle studenten ser og hører om skolen i en podcast, en annonse, flere sosiale medier, på epost og på nettsiden, har de mye større sjanse for å velge skolen enn om man holder seg til kun nettsiden eller kun sosiale medier.
Hvordan sørge for at en potensiell elev ser universitetet ditt ti ganger?
Som nevnt kan man ikke lenger utpeke seg en konkret IP-adresse og bombardere den med annonser og innhold. Men det finnes heldigvis taktikker man kan bruke for å øke sjansen for at en potensiell student ser deg nok til å kunne ta en beslutning om å studere på universitetet ditt eller høyskolen din:
Målrettede annonser
Annonser kan distribueres basert på geografi, alder, interesser og mer, avhengig av hvilken plattform det er snakk om. Her er det selvfølgelig viktig å vite mye om målgruppen fra før, og vite noe om hvordan plattformenes egne annonseverktøy fungerer. Vær for eksempel forsiktig med å bruke verktøyenes anbefalinger for tid, sted og budsjett, da det kan resultere i mange bortkastede kroner.
Målrettet innhold på nettsiden
Nettsiden bør tale til målgruppen, fra ord til bilder til navigasjon og UX. Vi har skrevet mer om hvordan man utformer en konverterende landingsside her, men kort sagt dreier det seg om å spisse sidene mot en spesifikk målgruppes toppoppgaver og et spesifikt forretningsmål på samme tid. Hvis det høres kjent ut er det fordi det er prinsippet bak kjernemodellen, som mange høyskoler og universiteter allerede kjenner til.
Målrettet innhold på sosiale medier
Alle sosiale kanaler har sine særegenheter, men de har til felles at de premierer overraskende, engasjerende og informativt innhold. Klarer du å mestre den kombinasjonen, er du godt skikket for å la skolen din skinne.
Til inspirasjon: Her har Kitcast samlet 9 høyere utdanning-kampanjer de likte fra 2024.
Personlig merkevarebygging
Kanskje du har sett Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen eller Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger i forskjellige medier? Denne aktiviteten er med på å sette de respektive skolene deres på kartet. Gjennom deltakelse på events, i media og i podcasts sørger de for flere mulige touchpoints for potensielle studenter. Det kan selvfølgelig være skummelt å vise seg fram på denne måten, ikke minst fordi man kan støte noen fra seg med det man sier. Men gevinsten er i de fleste tilfeller verdt mer enn innsatsen og de som eventuelt blir frastøtt.
Hvis man i tillegg klarer å skape flere personligheter som er ute og mener ting, for eksempel fra fakultetene ved skolen, er man langt på vei til å overbevise potensielle studenter.
Se alt vi har skrevet om markedsføring her
Studentreisen slutter ikke der
Studenter setter ti skoler på lista i samordnaopptak.no, og får tildelt én plass. Men det er ikke dermed sagt at studenten er i boks med sløyfe på. Personen må både akseptere plassen, møte opp på orienteringsdagen OG betale faktura før de blir regnet som et offisielt “salg”.
Alle disse fem til ti touchpointene jeg har snakket om så langt kommer jo før brukeren i det hele tatt søker, og etter den fasen kommer enda flere touchpoints: Man må engasjere, inspirere og trygge den kommende akademikerspiren slik at de faktisk møter opp.
Under studieløpet er man i kontakt med studenten på andre måter, og så vil man jo gjerne at de til slutt skal ha hatt et så godt opphold at de vil anbefale skolen til venner, familie og barn.
Det er derfor vi jobber med hele studentreisen fra start til slutt:
Hvis du skulle trenge noe bistand til å utforme studentreisen til akkurat ditt universitet eller din høyskole, vil vi gjerne høre fra deg via kontaktskjemaet vårt!
