Kreativitet: Fra magisk talent til systematisk metode

Når vi i Frontkom lurer på noe innen film, animasjon, visual effects eller 3D, går vi sporenstreks til Netron. Ikke bare er de ekstremt dyktige, de er også verdens triveligste folk. De er også eksperter på kommunikasjon, noe du skal få oppleve her idet Morten Marius Apenes forteller om hvordan du kan sette kreativitet i system.

Er du kreativ? Alle har et forhold til begrepet, men de færreste går rundt og føler seg kreative. Noen har bedre anlegg for å tenke kreativt enn andre, men alle har kreative evner. For å starte med det viktigste: Kreativitet er en metode og ikke en magisk egenskap. Her er en kort betraktning om akkurat det - og hvordan du også kan jobbe kreativt. 

Jeg har altså tittelen kreativ leder i Netron, noe jeg ofte må forklare: Min jobb er å hente frem kreativiteten hos alle involverte i prosjektene vi jobber med. Altså, kollektiv kreativitet satt i system. Selv med den tittelen går jeg heller ikke rundt og føler meg kreativ. Jeg mener vi må bort fra kreativitet som en egenskap - og heller se hvordan vi kan bruke kreativitet som metode.

Men, hva er kreativitet - og hva skal til for å bruke dette som et verktøy i hverdagen? 

Hvordan definere kreativitet?

Det finnes mange lange definisjoner på kreativitet, men her er mitt korte forslag til definisjon: 

 - En uventet og annerledes løsning på et kjent problem.  

Altså; om du kommer med en åpenbar løsning, er du ikke kreativ. Om du ikke løser problemet er det heller ikke kreativt, da er det jo bare dumt…

Kreativitet i forskning 

Forskeren J.P. Guilford, en amerikansk psykolog kjent for sitt banebrytende arbeid innen intelligens, kreativitet og psykometri,  forsket på dette på 50-tallet. Han kom opp med teorien om divergens og konvergens.

Teorien gikk ut på at klassisk kompetanse samlet seg i ett punkt - konvergens. Kreativ tilnærming gjorde først det motsatte - divergens, for så å samle det beste av alle forslag til ett svar igjen. Gjør man dette som gruppe, kan man trekke ut det beste av alles kompetanse og så destillere dette ned til en god løsning.

Suksessfaktorer for kreativitet i gruppe

Divergens-fasen gjør man gjerne med brainstorming. Altså en gruppe mennesker som tenker høyt sammen. Det har gjerne de fleste gjort, men dette er bare en del av prosessen. Det er fire viktige forutsetninger for at dette skal fungere godt:

  • Det må være en moderator for gruppen.
  • Gruppen må ha forstått oppgaven og rammene - og ha den samme forståelsen. 
  • Det bør være overlappende og variert kompetanse på det man skal diskutere. 
  • Det må være tillit internt i gruppen til å tenke høyt og slenge ut spontane forslag. 

Det siste er gjerne det vanskeligste, for om det skal fungere må man gjerne gjennom mye rart. Den gode ideen er gjerne et resultat av mange dårlige. 

Brainstorming / idèmyldring

En brainstorming kan være både morsom og frustrerende. Min erfaring er at det først går veldig unna og så stopper det opp. Det hender jeg holder foredrag om nettopp dette. Da gjør vi ofte en kreativitetsøvelse utviklet av Paul Torrance, kjent som "Torrance Tests of Creative Thinking" (TTCT). 

På et tidspunkt i foredraget sier jeg gjerne følgende: 

«Her er en murstein og nå skal vi bruke fem minutter på å komme opp med 50 bruksmåter av den…»

De første 30 forslagene kommer med én gang: «hammer, bokstøtte, papirvekt, drapsvåpen… » og så stopper det gjerne litt opp. Så kommer det: «Vi kan knuse den og lage sand.» Og vips snakker alle i munnen på hverandre igjen med alt man kan bruke sand og støv til: «Sement, timeglass, vaser, lage nye mindre mursteiner»…

Det er gjerne når vi tenker at vi har stoppet opp at en kommentar åpner nye dører. 

Når man skal ha en idedugnad om et problem MÅ man unngå diskusjoner rundt hva som er realistisk eller ikke. Det kommer vi tilbake til i neste fase. I divergensfasen skal vi ikke la oss begrense av hva som er mulig eller ikke. Først når vi føler at vi er helt tomme begynner vi med å plukke ut hvilke ideer som tar oss nærmere mål. Ofte blir dette en selvfølge. En - eller flere ser lyset og plumper ut med løsningen.

Etter dette må man gjøre en del vurderinger om denne - eller noen av de andre løsningene faktisk tåler virkeligheten. Den beste løsningen er gjerne en variasjon av flere ideer og resultatet av diskusjoner man hadde underveis. 

Kreativ metode i fire steg:

Forenklet sett kan kreativitet som prosess gjerne deles i fire:

  • Forståelse av utfordringene - altså rammene for problemstillingen
  • Definere hva de åpenbare løsningene er
  • Utforske hva som ligger på utsiden av rammene
  • Konklusjon

For her handler det om å følge en oppskrift. Og når man kan den, kan en variere og implementere dette som metode i flere ting: Bloggartikler, selskapsstrategi, profildiskusjoner, ideer til firmafest… Om man etablerer forutsetningene og samler noen lyse hoder, har man gode forutsetninger til å komme frem til minst ett kreativt forslag. 

Og slik bruker du kreativitet som metodikk - en tilnærming som blir bedre i fellesskap enn på egenhånd. Og for å svare på spørsmålet om du er kreativ; selvfølgelig er du det - om du vil! De mest kreative jeg kjenner er de som er nysgjerrige og åpne. Om du vil høre mer om metodisk tilnærming til kreativitet eller vil diskutere kreativitet i praksis, send meg en mail på morten@netron.no

Forfatter

Morten Marius er kreativ leder i Netron, en av våre favorittsamarbeidspartnere. Han skriver i tillegg av og til i Frontkombloggen, om kommunikasjon og kreativitet.

Få oppdateringer fra våre blogger