EU-direktivet Omnibus ble lov i Norge 1.oktober 2023, etter det har vært til stede i EU i et par år. Direktivet justerer 5 elementer ved den europeiske forbrukerkjøpsloven, og for noen vil det ha relativt store konsekvenser for hvordan de driver nettbutikk.
Det gjelder spesielt regelen om visning av priser på produkter, som påvirker omtrent alle nettbutikker i det ganske land. GDPR har sørget for at flere av punktene vil være dekket hos mange nettbutikker allerede, men prisvisning er ikke inkludert der.
Hva er grunnlaget for endringen?
Omnibus er ikke en helt ny lov, men en tweaking av den eksisterende loven som følge av digital utvikling. Målet er å beskytte forbrukere mot rovdrift, sørge for større åpenhet i markedet og gi klarere regler for behandling av lovbrudd. Og det stiller vi oss 100% bak.
Hvilke ting ble endret på?
Direktivet vil endre på 5 ting relatert til nettbutikkdrift (og drift av fysisk butikk). De er som følger:
Å bytte varer og tjenester mot personlig informasjon
Det hender at du vil gi tilgang til digitale tjenester eller innhold i bytte mot personlig informasjon, istedenfor penger. For eksempel: Kunden slipper å kjøpe en ebok, men gir heller fra seg e-postadressen sin. Eller kanskje de må dele noen opplysninger om seg selv for å få lov til å laste ned en app.
Ifølge Omnibus-direktivet er dette også en form for betaling. Kundene handler tross alt med egne data for å få noe de vil ha. Derfor krever direktivet at bedriftene som ber om sånne byttehandler er tydelige på hva de driver med, og forteller det klart og tydelig i vilkårene sine.
Bruk av anmeldelser på nett
Dessverre er ikke alltid anmeldelsene du leser på nettsider eller i apper ekte.
Direktivet sier nei takk til falske tilbakemeldinger, vurderinger, anbefalinger eller "likerklikk” på sosiale medier. Det er heller ikke lov å filtrere kundeanmeldelser - å bare vise frem de positive og fjerne de negative, for eksempel.
Selgere har ansvaret for at tilbakemeldingene kommer fra ekte kunder. Forretningsdrivende vil ha begrenset mulighet til å legge ut anmeldelser, så det er kun bekreftede, virkelige kunder som kan gjøre det.
Tydeliggjøring av hvem kunden handler med
Det er viktig at forbrukere også får beskjed om selgeren, den personen som tilbyr varer eller tjenester på nett, er en næringsdrivende (eier av en virksomhet) eller en ikke-næringsdrivende (en vanlig person som selger ting, uten egen virksomhet).
Hvis en kunde kjøper noe på nettet fra en som ikke er næringsdrivende, er det nødvendig å spesifisere at de ikke vil være i stand til å motta de relevante forbrukerbeskyttelsesgarantiene.
Prisreduksjoner og salg
Dette er den store endringen. Black Week er nettopp over, og jula er rett rundt hjørnet. Deretter januarsalg. Antallet salgsannonser på nett skyter i været i november, desember og januar, og ikke alle salg er like reelle.
Det er for eksempel ganske vanlig å sette opp prisen til en vare rett før salget, for så å reklamere med kjempetilbud som egentlig bare er samme pris som før. Tek.no holder øye med Black Week og rapporterer stadig om eksempler på denne typen markedsføring. Prisjakt har også en god oversikt over faktisk gode priser, hvor de ser på laveste pris siste 3 måneder.
Her er et typisk eksempel på hvordan prising av et produkt kan se ut på prisjakt.no:
I dette tilfellet kan det jo virke som om den egentlige prisen er 600 kroner, mens butikken jevnlig setter opp prisen til det dobbelte. Når nettsiden i tillegg viser “-50% på kjøp over 500 kroner” aner man ugler i mosen.
Nå skal Ominbus-direktivet regulere reglene for prisendringer.
Førprisen på et produkt må være den laveste prisen som er innkrevd av selgeren i løpet av minst 30 dager før et salg. For eksempel: En butikk vil ikke lenger kunne sette opp prisen på et klesplagg fra 500 til 1000 kroner rett før Black Friday, for så å reklamere med -50% rabatt når de setter prisen ned igjen til 500 kroner under Black Week.
Det er jo en tydelig svakhet her: så lenge prisen settes opp 30 dager før salget, er det fortsatt innenfor loven.
Men for å ta et lystigere eksempel: Flere og flere aktører har i de siste årene valgt å overgå EU i gjennomsiktighet. Ser du for eksempel på møbelprodusenten TAKT, har de tatt et valg om å være helt åpne om hva ting koster, i hele verdikjeden.
En slik tilnærming skaper stor tillit hos kunder, og er en mye mer solid strategi på lang sikt.
Automatisert prissetting
På samme måte må selgere informere forbrukere hvis den viste prisen er valgt på grunnlag av en automatisert avgjørelse. Et eksempel på det er å bruke personlig profilering av en kunde til å justere pris. Folk sjekker ofte priser flere ganger fra samme IP-adresse, og de ser at prisene begynner å stige og føler presset for å kjøpe umiddelbart.
Ærligere markedsføring
“Honest Marketing” har blitt en slags offisiell betegnelse på markedsføring som har som mål å være gjennomsiktig med kunder. Omibus-direktivet har som mål og gjøre oss ærligere, noe som er en god ting. Men å gå lenger enn lovpålagt er faktisk en måte å få bedre kontakt med kunder på - spesielt den yngre garde.
For å skape tillit og kundeforhold som varer, blir det viktigere og viktigere at bedrifter prioriterer sannhet, åpenhet og ikke minst klarspråk i kommunikasjonen sin - til og med når det kan lede til lavere salg på kort sikt.
Her er noen måter du kan omfavne ærlig markedsføring på:
- Brukergenerert innhold kan bidra til både bedre produkter og en mer lojal kundebase.
- Fokuser på bærekraft. Vis hele verdikjeden i produktbeskrivelser, og bevis med lenker til kilder at alle sider ved produktene dine tåler dagens lys.
- Skriv og snakk om finansieringskilder, interne prosesser og lønnsnivå.
- Snakk om feil du har gjort og hva du har lært av dem.
- Og sist, men ikke minst (kanskje til og med størst): Vis tydelig hva varen har kostet tidligere, og forklar hvorfor prisen er som den er i dag. Kanskje du skal legge inn en widget fra prisjakt?
Har du planer om å eksistere om 5, 10, og 15 år, er det nemlig kun åpenhet og en langsiktig strategi som gjelder.
Lurer du på mer om å drive nettbutikk? Les den komplette guiden her.
